I sin forskning innen arbeids- og helsefeltet fremhever hun at selv om det finnes mye forskning, er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvilke offentlige tiltak som faktisk virker for å redusere sykefravær. «Det er et gap mellom hva forskningen forteller oss, og hva vi faktisk gjør,» sier hun, og fortsetter: «Vi har ofte forskningen tilgjengelig, men det er fortsatt en utfordring å anvende den systematisk.»
Dette er et klassisk «høna eller egget»-dilemma som har vedvart siden tidlig på 90-tallet. Allerede i 1991 spurte Aas seg om intervensjonene hun og utallige andre hadde i oppgave å implementere, virkelig var evidensbaserte. Globale utfordringer krever informerte svar. Enten det handler om å takle klimaendringer eller håndtere folkehelsekriser, trenger beslutningstakere rask tilgang til pålitelig kunnskap for å ta effektive avgjørelser. Aas understreker at samfunnets evne til å løse disse problemene avhenger av at vi klarer å tette gapet mellom forskning og praksis.
Hennes første idé rundt 2010 var å skape en slags nett-TV for forskning, som senere utviklet seg til tanken om en «Netflix for forskning». Aas fremhever at løsningen på «know-do-gap» ikke bare er å produsere mer forskning, men å utvikle mer innovative måter å oppsummere, analysere og formidle funn på. Hun arbeider for kunnskapstranslasjon ved å gjøre forskning tilgjengelig og anvendbar, uten at det går på bekostning av den vitenskapelige integriteten.
Ifølge Aas har timingen for den nye løsningen digwis aldri vært bedre. Den digitale tidsalderen, med plattformer som TED Talks og Khan Academy, har vist hvor effektivt engasjerende og tilgjengelig innhold kan være. Kunstig intelligens har i tillegg gjort det mulig å levere fremragende løsninger innenfor rimelige ressurser. Likevel poengterer hun: «Det viktigste bidraget fra Digital Wisdom er de levende forskernes bidrag med kunnskapstranslasjon og vurderinger av risiko for skjevhet.»
Hun mener tiden nå er moden for å akselerere lanseringen av abonnementstjenesten deres, digwis, for å dele forskning og omdanne den til handlingsrettede beslutninger. «Det er ikke nok bare å dele funn; vi må bidra til å oversette disse til praktiske skritt for endring,» forklarer hun.
